Min språkprofil 8)

Mine foreldre kommer opprinnelig fra Somalia, og snakker flytende norsk. De har både påvirket meg både med somalisk og norsk. I "barnehagetiden" min bodde i byen, og allerede da påvirket vennene mine språket mitt.

 Like før jeg skulle starte på skolen, flyttet jeg, min mor og mine 2 andre søsken til Ellingsrud.

Jeg husker at hver gang jeg kom hjem, måtte jeg sitte med leksene minst i en halvtime. Det var ganske fort gjort, siden vi ikke hadde så mye lekser det første året.
Etter å ha vært ute og lekt litt, var det TV’en som gjaldt. Jeg husker kjempegodt at jeg og mine søsken ikke likte de fleste norske kanalene som viste barne tv. Grunnen til det var at de viste de samme episodene om og om igjen, noe vi syntes var dødskjedelig. Jeg og søsknene mine ”bladde” gjennom de ulike kanalene, og fant en kanal med de nyeste episodene av Digimon. Verken jeg eller søsknene mine var klar over at programmet ikke var på norsk, men på tysk.

Jeg kan godt huske at språket var det siste som interesserte oss. Det var de nyeste episodene, hallo!

Fra den dagen så jeg og søsknene mine på den kanalen. Vi kom borti mange serier som var spennende, og som ikke ble vist på norsk TV. 

Da ble stort sett den RTL2 som vi så på. Sakte men sikkert forstod jeg og mine søsken mer og mer.
 Jeg kan huske at jeg om mine søsken satt i stua sammen med våres mor. Min storebror som er ett år eldre enn meg, og min lillesøster som er to år yngre enn meg satt ved meg og sammen så vi på en av våre yndlingsserie. Serien var ganske spennende og morsom. Vi forstod vitsene og lo (noe mamma syntes var merkelig!) Det tok ikke mer enn et halvannet år før jeg og mine søsken forstod mer eller mindre alt.

TV-titting som barn og til i dag, har lært meg et nytt språk. Nå sitter jeg her i mitt nye hjem. Et nytt hjem i Lindeberg uten tyske kanaler. Blææ...  Men Internett er jo tilgjengelig, noe som er kjempefint.

Har fått masse komplimenter rundt at jeg er så flink i dette språket. Det er jo ikke slik at jeg visste at jeg skulle lære meg et helt nytt språk ved å se på tv nesten hver etter middag i flere år. Jeg ville jo egentlig bare se de nyeste episodene av Digimon, that's all.  Og for å være helt ærlig så syns jeg at det er flaut innimellom når folk spør;
-Hvordan kan du så god tysk?
- Nei, ehm.. Jeg har lært det av å se på tv?

Det var jo en stund der jeg prøvde å få det til å virke som noe "vanlig", men det fant jeg raskt ut var en stor feil jeg gjorde. Nå prøver jeg helst å la det være, og ikke nevne det.  I tillegg syns jeg at det er vanskelig å ta i mot ros og komplimenter, for å ha sittet foran tv'ven ^^

Jeg er jo kjempeglad i språket, og takknemlig for det jeg kan idag! Men jeg håper at om noen år så vil jeg kunne si noe som; Jeg har studert i Tyskland (: 

Tschüss!